UT PÅ TUR ALDRI SUR
Ja no er jeg ferdig med Røros og skal ikke opp dit igjen på behandling . Jeg har no greid og legge på meg igjen da og kroppen verker mere no enn noensinne . Det blei vel formye for kroppen og fibromyalgien og takle . Men jeg har ikke gitt opp neida , vi fikk ny viten av svensken før vi dro fra Røros som vi håper skal hjelpe oss . Men det og forandre livstil er både dyrt og vanskelig , prøv den som kan . Han staten forlanger men hvor er økonomien en skal klare alt ta her på da ? Jeg bare spør . Når jeg tenker tilbake til første gangen jeg var der oppe så har ting i livet mitt forandra seg så mye , jeg har fått meg kjæreste , blitt forlovet , fått bedre selvtilitt , er blitt glad i gå fjellturer , slutta og røyke. Det er mye posetivt det da selv om vekta er som den er . Så lenge jeg greier og leve sundt og posetivt så skal jeg være fornøyd ja . Det er mange gode minner fra Røros , og jeg er blitt så glad i mange men spesielt tidligere samboer på Moan og hennes mann . Og aketurene vårres dem var gøy dem , siste opphold var en rekreasjon for meg . Det blei påsketur med trimming , toppers . Noen av folkene kommer en sikkert ikke til og se igjen , men sånn er det bestandig vil jeg tro . Så no krysser jeg fingrene for at jeg skal få hjelp med han kropp og at trimmingen skal bli bedre . Selv om jeg sliter med kroppen og jeg takler det at jeg ikke greier alt jeg vil så har jeg det HIMMELSK . JA LIVET ER HERLIG DERE : ) Jeg har blitt forelska i Røros så jeg kommer nok til og dra på tur dit ja : )
HER TESTES DET JA
1 kommentar:
Hallo Randi! Koselige ord du skriver, takk for det. Dere vet det er gjensidig! Tenker ofte på dere, spesielt i det siste - har hørt så lite fra den kanten.
Jeg krysser fingrene sammen med dere når det blir litt stillere rundt oss.
Stor og rund dag (ikke stygt ment) 16. mai vet du! (Toril 60 år)Her renses tepper, pusses sølv, vinduer, messing, speil, dører, glasskap, (galskap) og gamle kamera til den store gullmedaljen. Og det er min private jobb...Har tanker om å søke en annen, men moro også.
Nå står et stort sølvfat å roper om å få "finstasen på".
Hils Knut, fra 17. mai krysser jeg fingrene store deler av dagen og roper hurra for en "lettere tilværelse." For den som ønsker det.
NB. Den hvite "saken med glo" følger fortsatt trofast med - her er det muligheter for fingerkryssende hjelpende og utvandrede halvt Rørosinger...Om det er en trøst...
Vi snakkes!
Legg inn en kommentar