Jeg har no prøvd og forandre min livsstil i snart 3 år , joda det har blitt forandringer men ikke allt har gått som det skulle nei . Når jeg skulle begynne på livstilsendringa mi bodde jeg hos min mor av forskjellige årsaker men så fikk jeg beskjed om at jeg skulle på Røros og det gikk bra lenge . Jeg gikk turer 5 dager i uka og stod på som bare det og kiloene gikk ned . Oppe på Røros traff jeg også kjærligheten i mitt liv og da skjedde ting fort , jeg skulle bare og besøke min kjære i Stjørdal men tror du ikke jeg blei væranes da . No er vi samboere og forlova , det er vel den beste med livstilsendringa : ) , jeg har ingen unger men han har tre . Det og har vært en stor forandring i livet mitt , det og måtte forholde seg til unger og ikke minst ekskone . For og si det sånn så har jeg kunnet tenkt meg bruksanvisning på begge deler , det er ikke enkelt det skal jeg skrive under på . Og så har jeg begynt og lage mat , dvs middagen står på bordet når min kjære kommer hjem og jeg har også prøvd og baka en del . Det rareste er vel at jeg synes det er litt morsomt .
Treningen gikk bra den heilt til kroppen streika etter flyttinga til vår lille slott og vi dro på siste oppholdet på Røros , ikke fikk jeg sove og jeg verka sånn i kroppen at det var ett sannt helvete . Og det har det ikke blitt noe bedre med men jeg trener sammen med revmatikerene her i byen og skal benytte meg av trimsykkelen vi har . Vekta mi har no gått opp ivertfall og det er veldig deprimerenes .
Går og venter på få høre fra sykehuset angående kneet , det kan bli oprasjon der igjen . Sliter med smerter og ikke minst og gå med det . Så jeg håper de lar seg høre fra snart ja .
I forrige uke var jeg en tur i Trondheim på forkurs igjen angående livstilsendringen min , siden vi er ferdig på Røros og det ikke funka for meg så har jeg søkt om oprasjon . Men før det evntuelt skjer så skal jeg igjenom mye før den tid . Har snakka med flere som har gjort det og de sier det er det beste de har gjort , jeg ser på orasjon som ett hjelpemiddel først og fremst siden jeg sliter så mye med kroppen . Men det er ikke en lett avgjørelse og ta og jeg kan ombestemme meg hvis det er så for det tar sin tid allt dette her . Traff faktisk flere Røros folk også på det kurset så det og er ett bevis på at det ikke er enkelt og forandte på livstilen en har hadt i flere år .
Men med alt så har jeg lært mye oppe på Røros selv om vekta har gått opp , en ting er sikkert skal det vare så må en ha hodet med seg på dette . Hvis ikke så er det tilbake til den gamle livstilen igjen og at en må skjønne at det ikke bare er en kur og at det vare livet ut . Jeg håper jeg får orden på beina snart for jeg vil ut og gå i fjellet sammen med min kjære . Vi har det såååååååååå fint på de turene , nyter roen og hverandre på de turene .
Vi får se hva ting blir til etterhvert men jeg gir meg ikke så lett så jeg regner med det blir flere kamper fremover men velger og tenke posetivt og håpe at ting skal ordne seg .
I dag slapper jeg av , alt jeg skal gjøre er og lage middag til min kjære kommer hjem og så skal jeg sette meg og sy på prosjekte mitt ( det er en hemmelighet sjø ) : ) .
Tross smertehelvete og andre problemer så har jeg det vidundelig sammen med min kjære .
Jeg vil ønske dere lesere en fortreffelig dag Klem fra meg : )
4 kommentarer:
Hei Randi! Skulle ønske jeg kunne ha kommet med noen glupe forslag - det kan jeg ikke. Men forståelse for at det ikke er så lett har jeg. Ikke tror jeg det er bare å forandre livsstilen heller bestandig, i alle fall ikke for alle. Mulig at det kan fungere for noen, men jeg tror faktisk at vi fortsatt har noe som heter gener også.
Så kan jeg også være med å puffe litt på, spinkle meg - som faktisk har greid det motsatte - legge på meg en god del kilo. Nå begynner jeg i alle fall å få så mye på kroppen at det snart holder med å gå inn en gang til dere når jeg kommer på besøk hos dere. :)
Vi får satse på fortsatt å motivere hverandre til å greie målene våre, det kan jo hjelpe på det også? Nå kommer forhåpentligvis sommeren snart med sol og varme og lettere for all slags aktiviteter. Vi får forsøke å bli flinkere til å bruke beinene våre, de vi går på, enn grillbeinene. Har forresten startet med treningen, nesten daglig. Jeg skal i alle fall være med å krysse fingrene mine for dere begge. Hils Knut da - forresten fint bilde Randi.
Nei det skal ikke være enkelt men prøver og være posetiv da . Men av og til ramler jeg av når det blir for tøft men jeg krabber meg opp igjen . Mitt største ønske er og fått orden på fotan og korsryggen så jeg kan gå fjelltur sammen med min kjære . Takk for at du likte , prøver meg no fram og tar bilder . Det er no litt artig også og samtidlig kommer jeg meg ut og får frisk luft . Gratulere så mye med kiloene : ) . Takk for støtten , klem : ) Skal hilse fra Knut .
Hei :) så at du hadde lagt deg til som følger av min blogg.. kjekt. la meg til som følger av din blogg også.
Har ikke fått lest meg igjennom så mye av bloggen din enda, men skal prøve å få gjort de i løpet av dagen.
Kommer tilbake med et lengre svar til deg senere.
Ha en fin tirsdag :)
Hallo Randi & Co (& Co = Knut)
God påske til dere begge to fra hanefar! Håper dere får ei fin påske.
Legg inn en kommentar