Ja hva er meiniga med ta her spør jeg mange ganger og at en har lyst og gi opp . Men heldigvis så gjør en ikke det , en sliter vidre med ett håp på at det skal bli bedre i morra . Kan no si jeg har slitt siden jeg var jentungen med at min far stakk og ikke brydde seg . Det har vært ett stort lodd i livet mitt , nesten som jeg holdte på og drukne pga det . Jeg hadde nok ikke værdens beste forhold til min stefar heller . Så jeg reagerte mye med og være mye hjemmefra og feste mye for og "glemme " men gjorde ikke det veit du . Så jeg gjorde mye som jeg angrer på i dag men jeg kan ikke forandre det . Så blei jeg syk , hadde tre oprasjoner etterhverandre som gikk forsåvidt greit . Men så fikk jeg fibromyalgi og slitasjegikt som jeg sliter veldig med , greier ikke heilt og godta det . Og derfor kommer min frustrasjon at jeg har lyst og skrike høyt . Og så er det na overvekta da som jeg sliter no så grasalt med og jeg veit at det sitter oppe i hode , jeg prøver og gjøre noe med det . Sånn at jeg ikke trøstespiser hver gang det er noe trist eller jeg er sint og såra . Som i går fikk jeg min samboer til og kjøpe sjokolade til meg for jeg var litt trist og på toppen av det så brøyt jeg avtalen vi hadde sammen med det . Jeg er glad jeg har truffet min kjære for han gjør livet mitt til en glede , jeg vil ikke være han foruten selv ting rundt ham gjør meg frustrert , trist og sint . Jeg satser livet mitt at jeg skal få ett herlig liv sammen med min Knut . I går fikk jeg beskjed om at min far har fått kreft , jeg krysser fingrene for at han blir bedre , det tross alt min far . Så no håper jeg at livet kan bli litt enklere fremover både for min kjære og meg .
JEG HAR ETT HÅP I LIVET
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar