torsdag 4. juni 2009

EN NY DAG


Jeg sitter her tirlig på morgenen kl er 07 00 og er stuptrøtt . No dro toget forbi og , og det var no en volsomt te lyd det gav fra seg da . Må ha vært vindretninga : ) Ja det har vært så som med søvn i natt , vi har noen ubudne leietakere som lager lyder om natta . Prøver og bli kvitt dem men det er ikke enkelt nei . Ja det er mye mellom himmel og jord ....... Jeg blir ikke redd men irritert for det er bråk når en skal sove , får håpe det blir bedre . Det er pessvær i dag og , det må no snart bli fin vær snart for han kropp liker ikke dette . Får liksom ikke til noe når det er sånn . Men jeg er heldig som har en sånn kjekk samboer som er forståelsesfull og god med meg , det er god medesin det . En god klem fra min kjære når han går på jobb er så godt , får en nuss og da hi hi . Jeg har det det godt tross all smertene i kroppen , mange sier jeg må dit og dit for og lære meg og leve med sydommen . Jeg synes jeg takler den bra jeg , ja jeg kan gjøre for mye mange ganger og får svi for det men av og til må en strekke seg litt lenger enn en burde . Og folk som ikke veit hva det er irriterer meg når de kommer med det er no bare og gjøre sånn og sånn så blir du bra veit du . Eller at de ser på meg som lat , skulle ha likt og sett dem hvis de har prøvd kroppen min ei ukes tid . Da har det nok blitt ei anna låte tenker jeg . Det var dagen irritasjon : ) . I dag planlegger jeg ikke noe , jeg skal ta det som det kommer . Da er det bare og telle timene til min kjære forlovede kommer hjem , hi hi . Ja jeg er fortsatt storm forelska i min kjære og det er så deilig . Ha en strålende dag folkens : )

2 kommentarer:

Lills Krypin sa...

Hej Randi. Ja jeg hvet hvordan det er når kroppen ikke VIL. Har selv fibromyalgi og restless legs. Det er et helvete visse dager. Og sövnen blir jo aldri som den skal väre. Jeg önsker jeg kunne låne en annen frisk kropp en ukes tid, så jeg kunne gjort det jeg ikke orker nå. Heldigvis har jeg to store jenter som bor hjemme, 18 og 20år. De er uunnvärlige for meg, men skal jo heller ikke belastes for mye. Så har jeg min sönn som jobber i norge. Han hjelper oss så godt han kan når han er hjemme på helgene. Min mann fikk jo Stroke (hjärneblödning) i dec 2006 og er ikke mye tess lengre.
Ha det nå riktig godt. Overhör det de andre sier. La dem tro du er lat. En gang blir det kanskje deres tur og da får pipa en annen lyd. Kram Lill

Kamerasamleren sa...

Hallo Randi! Opp med humøret, frem med parasollen og ta en tur i de fine omgivelsene rundt dere.

Det var et godt ment forsøk på å få dagen bedre, men jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Jeg sitter jo selv i "glasshus" med de samme problemene og merker godt at sola har gjemt seg og vinteren titter frem igjen...

Kan vel trygt si at jeg skjønner godt hva du skriver og hva som menes. Latskapens frykt for de "hjelpsomme" har jeg for lengst blitt kvitt, jeg har god samvittighet for "å gå til ingen nytte". Noe jeg ikke lengre mener jeg gjør. Selv har jeg den mening at jeg "jobber godt" for den lønna (trygda) jeg har! Andre får passe sitt. Mener jeg.

Selv om positiviteten tas skikkelig ut enkelte ganger fra meg (kanskje i meste laget for noen?), er det ikke fritt for at tanker om "Fibromyalgiens åpen dag" dukker opp med jevne mellomrom. Det kunne ha vært fint å få dele noen dager av de verste med andre, for forståelsens skyld.

Jeg tror kanskje at noen av de tankene vi sitter med lages i oss selv også. Ofte er det mennesker med 150% innsats tidligere som blir "ansatt i fibromyalgiens" lavtlønnede tjeneste. Og samvittigheten produseres for fullt i oss for ikke å strekke til. Den dårlige samvittigheten. Da tror jeg, etter mine egne erfaringer at humør, positiv input og output er med på å la livet bli lettere for oss selv.

Jeg sender noen "våte klemmer" til deg og Knuten også fra Karl & Co, med ønsker om varmere og tørrere vær, mer av sommerens solrike medisin og smøring for kropp og sjel!